Bydeler i Trondheim: oversikt over hvor du kan bo

Trondheim kommune har 218 460 innbyggere i 2026 og er administrativt delt inn i fire bydeler: Midtbyen, Østbyen, Lerkendal og Heimdal. Men spør du trondheimerne selv, snakker de heller om strøk som Bakklandet, Møllenberg, Lademoen, Byåsen, Lade, Moholt og Ranheim. Denne oversikten slår sammen begge perspektivene – de administrative bydelene og strøkene du faktisk søker bolig i. Du finner også eksempler på lokale områdenavn i Norgeguidens oversikt over bydeler og boligområder i Trondheim.

For helsetjenester for voksne hører Midtbyen og Østbyen under Helse- og velferdskontor Falkenborg, mens Lerkendal og Heimdal hører under Helse- og velferdskontor Lerkendal. Du finner din bydel via kommunens bydelssøk.

Hvilke bydeler og strøk finnes i Trondheim?

Her er de fire administrative bydelene med noen av de mest kjente strøkene i hver.

Hva er forskjellen på de fire bydelene?

Midtbyen – byens kulturmiljø

Midtbyen er Trondheims eldste og sentrale bydel, avgrenset av Nidelva og kanalen med Nidarosdomen som dominerende element. Kongens gate og Prinsens gate deler bydelen i fire kvarter; den vestre delen omfatter Kalvskinnet og Hospitalsløkkan med lav trehusbebyggelse. Ved inngangen av 2026 bodde det 4 769 personer med folkeregistrert adresse her, og med uregistrerte studenter trolig godt over 6 000. Les mer i guiden Bo i Midtbyen: Trondheims sentrum som nabolag.

Østbyen – trehus, murgårder og nye bydeler

Øst for elva finner du noen av byens mest karakterfulle strøk. Møllenberg er et av landets største sammenhengende trehusmiljøer, med arbeiderkvartaler fra 1800-tallet. Etter storbrannen i 1899 ble det innført murtvang utenfor Midtbyen og Bakklandet – det er derfor Lademoen består av tre- og fireetasjers murgårder i jugendstil eller nyklassisisme. Ila og Elgeseter har tilsvarende kvartalsbebyggelse i mur.

Lenger nordøst ligger Lade, en halvøy omkring 3 kilometer fra sentrum. De nye bydelene Lilleby og Nyhavna, samt de andre transformasjonsområdene Sluppen, Tempe/Sorgenfri, Reina og Brattøra, omtales nærmere nedenfor.

Lerkendal – småhus og studentby

Tyholt, Byåsen og Singsaker er småhusområder som omkranser Midtbyen, med villaer og flermannsboliger i hage. På Moholt ligger studentbyen fra 60-tallet, som er et kulturmiljø av regional og nasjonal betydning – og det er foreslått åtte nye punkthus med rundt 700 studentboliger i en ny del av Studentbyen. Se også Student i Trondheim: komplett guide til studentbyen.

Heimdal – drabantbyene i sør

Heimdal vokste frem som stasjonsby etter at Størenbanen åpnet i 1864, 10 km sør for Trondheim sentrum, og har beholdt småbykarakteren med primært to-etasjers bebyggelse og næring i første etasje mot de viktigste gatene. I 1970- og 1980-årene vokste det opp store drabantbyer i Byåsen–Heimdal-området (Kolstad, Flatåsen, Kattem), mellom Heimdal og Nidelva (Sjetnmarka og Tillerbyen) og i Stubban–Moholt–Brøset.

Kolstad/Saupstad, ofte kalt «Kvitbyen», er et stort boligområde fra 1970-tallet med store grøntarealer og parkmessige tun – biltrafikken ble holdt helt utenfor tunene. Andre drabantbyer er Romolslia og Kattem. Risvollan borettslag er landets største med 1113 leiligheter, og lignende områder finnes på Flatåsen, Huseby og Tiller.

Hvor langt er det fra Heimdal til Trondheim sentrum?

Heimdal ligger 10 km sør for sentrum. Tiller ligger ca 8 km sør for sentrum, og tettstedet Klæbu – som ble en del av Trondheim kommune 1. januar 2020 – ligger 19 km sør for byen. For kollektivtilbud og reisetid fra de ulike områdene, sjekk atb.no.

Hvilken bydel passer best for familier med barn?

Bebyggelsen sier mye: drabantbyene i sør har store grøntarealer og parkmessige tun, og Kolstad/Saupstad holder biltrafikken helt utenfor fellesarealene. Ranheim øst i byen har ny skole for 650 elever fra 1. til 7. trinn og friidrettshall – se Ranheim: fjordnært og familievennlig øst i byen.

Skal du søke barnehage, bruker alle barnehager i Trondheim en felles søknadsportal der du kan sette opp to enheter i søknaden. Hovedopptaket har frist 1. mars, og heltidsplass koster 1 200 kroner per måned fra 1. august 2025. Les mer i Flytte til Trondheim: sjekkliste fra første visning til første vinter.

Hvor bør studenter bo i Trondheim?

Møllenberg er et typisk studentstrøk: 57 prosent av innbyggerne er unge voksne mellom 18 og 34 år, og en stor andel av boligene eies av kommersielle utleieaktører og består av små leiligheter og hybler. Strøket har byens høyeste andel utflytting, med rundt 30 prosent årlig utskifting. Se Studentbolig i Trondheim: Sit, private alternativer og frister.

Hvilke strøk har trehusbebyggelse og gammel sjarm?

Trondheim kalles trehusbyen og har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i Norden, med tyngdepunkt fra siste halvdel av 1800-tallet. De tydeligste miljøene:

• Møllenberg – et av landets største sammenhengende trehusmiljøer, med arbeiderkvartaler fra 1800-tallet. Ulempen er små uteoppholdsarealer og lite grønt.
• Kalvskinnet og Hospitalsløkkan – lav trehusbebyggelse i vestre Midtbyen.

Se guiden Bakklandet, Møllenberg og Lademoen: de gamle arbeiderstrøkene øst for elva.

Hva kjennetegner de nye bydelene Lilleby og Nyhavna?

Lilleby er et nyetablert, bynært område der gammel industri erstattes av boligområder med høy tetthet – men området mangler ballplasser og større grøntområder. Nyhavna planlegges transformert fra industri- og næringsområde til boliger, kontor, kultur, handel og service, og er en av de gjeldende kommunedelplanene i Trondheim, sammen med Klett og Sluppen. Planene for Nyhavna tar hensyn til stormflo og havnivåstigning.

Er Kolstad/Saupstad et bra sted å bo?

Kolstad/Saupstad er bygget på 1970-tallet med store grøntarealer og parkmessige tun, der biltrafikken er holdt helt utenfor fellesarealene. Området fikk et områdeløft fra 2012 til 2020.

Hva med Ladesletta og Tillerbyen?

Ladesletta fungerte som flyplass under krigen og har utviklet seg til et bilbasert handelsområde, med mange nye boliger i senere tid. Området langs Haakon VIIs gate oppleves som grått og støyutsatt, med for lite vegetasjon. Tillerbyen er et annet eksempel på kjøpesenterby, med store næringsarealer og kjøpesentre – City Syd ligger på Østre Rosten på Tiller. Se Lade og Leangen: nye boligfelt, handel og Ladestien og Heimdal og Tiller: sør i byen med tog, handel og boligfelt.

Hva er Kvitbyen i Trondheim?

«Kvitbyen» er kallenavnet på Kolstad/Saupstad, et stort boligområde bygget på 1970-tallet.

Hvor finner jeg helsestasjon og helsetjenester i min bydel?

Beboere i Midtbyen og Østbyen hører under Helse- og velferdskontor Falkenborg, mens beboere i Lerkendal og Heimdal hører under Helse- og velferdskontor Lerkendal. Sjekk hvilken bydel adressen din tilhører på kommunens side for å finne din bydel.

Er det dyrt å bo i Midtbyen sammenlignet med drabantbyene?

Som utgangspunkt var gjennomsnittsprisen for en bolig i Norge 5 039 618 kroner ved utgangen av august 2026. Skal du leie, se Leie bolig i Trondheim: priser, depositum og hva du bør sjekke.

Hva skjer videre i byen?

Trondheim ble slått sammen med Byneset, Strinda, Tiller og Leinstrand i 1964, og med Klæbu 1. januar 2020 – da økte kommunens areal fra 342 km² til 517 km², og folketallet økte med 6 124 personer. Fra 1990-årene har det kommet nye store sentrumsnære boligområder som Ilsvika, Rosenborg, Nedre Elvehavn, Lade og Grilstad. Byneset, Klæbu, Trondheim øst og området rundt Jonsvatnet har fortsatt godt bevarte kulturlandskap med trønderske firkanttun, og det meste er LNF-R i kommunal plan. Flere tall finner du i Hvor mange bor i Trondheim? Folketall og utvikling.

Skal du sende post eller finne adresser, har vi også oversikt over postnummer i Trondheim per bydel og område.